For folk og fe... og to-tre nesten-kapituleringer

 Jeg har aldri strikket mønsterstrikk før, så før jul tenkte jeg jeg skulle prøve meg på noe enkelt. Jeg skulle strikke en kopptue til Nina, med juletre på. Å hildrande du og glade jul! Aldri før har jeg brukt så lang tid på så lite (kanskje med unntak av da jeg laget Sarah Bernard...), og jeg tror jeg rakk det opp sikkert 15 ganger før jeg fikk det riktig. Jeg sverget på at jeg aldri mer skulle strikke mønster. Ikke tok jeg bilde av den heller (men det var en forglemmelse, den ble jo ok nok).

Så falt jeg over en veldig søt oppskrift på hundegenser hos Garnstudio. Jeg bestemte meg for å gi det en sjanse til, for jeg kunne se for meg Mocca og Ludvik i hver sin sånn, en rød og en blå, det måtte jo bare bli tøft! Og noe skjedde, for dette gikk veldig mye lettere! Kanskje var det fordi de skulle strikkes rundt og rundt?

Jeg begynte med den røde bare noen dager før jul, men holdt god fart, og regnet med å strikke ferdig mens jeg var på besøk i julen. Akk, men jeg glemte strikketøyet da jeg reiste. Jeg hadde bare med meg det blå og hvite garnet, som skulle bli Ludvik sin genser, så jeg begynte på den mens jeg var hos Nina. Og så klarte jeg å glemme den når jeg dro derfra og ut til Fonnes! Heldigvis skulle Bjørn komme noen dager etter, så han tok den halvferdige røde med så jeg fikk strikket det ferdig, og Nina tok den blå med da de kom, så jeg kom litt lenger på den. Mocca fikk dermed sin til jul, mens Ludvik venter ennå. Jeg fikk nemlig litt strikke-overload av hele greien, så jeg har ikke strikket siden da. Nå har jeg derimot hentet det frem igjen, så den blå skal også bli ferdig snart. Kanskje får jeg lagt inn bilde av begge to sammen.

Og Brigg har visst bestilt en grønn... så jeg går ikke tom for arbeid ennå.

Litt kort i ryggen er den faktisk for en dachs selv om jeg la på noen ekstra runder - modellen er tross alt en normal hund  :-P